|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||
|
|
|
||||||
«Der er et folkeferd som heder Striler» |
|
«Johan
Sebastian Welhaven var bergensar og romantisk
lyrikar. Ein sjeldan fugl kanskje, men dei finns no
eingong dei og.» |
|||||
Kvalstasjonen i Blomvåg |
|
«I
denne framstillinga vil eg gjeva eit oversyn over
nokre sider ved oppbygginga og drifta av
kvalstasjonen som i tida 1912-1955 vart driven
på Blomøy i Øygarden
kommune.» |
|||||
Sund i 1905 |
|
«17.august
1905 møtte fire menn frå Sund kommune
fram i kyrkja og røysta nei til
unionsoppløysing. Men fleirtalet si meining
var ikkje å ta feil av. 806 sa ja til
oppløysing av unionen med Sverige.» |
|||||
Lensmannen som nektet å hilse unionsflagget |
|
«Han
hilste aldri unionsflagget, og snakket varmt om et
uavhengig Norge. Lensmann Peder C. Lie hadde en
stor stund da Norge løsrev seg fra
Sverige.» |
|||||
«Norge er det frieste Land i Værden» |
|
«I
By og Bygd rundt hele Landet er det norske Folk i
dag festligstemte og holder Fest. At holde Fest er
Tegn paa at noget vigtigt og godt er
skeet.» |
|||||
Frå Algrøyna til Akureyri. Ei norsk-islandsk familiesoge frå slutten av 1800-talet |
|
«30.
mai 1888 sette 20 år gamle Jakobína
Halldóra Jakobsdottir seg ned ved eit bord
heime i Pálmholt ved Akureyri, nord på
Island. Ho fann fram penn, blekkhus og papir, og
byrja skriva.» |
|||||
Gudstru og virke i Eide bedehus |
|
Ei
lengsla og stort ynskje hadde lenge vore å
reisa eit Gudshus, eit bedehus, som var desse to
gardane sitt eige. Men kvar skulle det stå?
Og kven ville gje tomt på sin eigedom? Heilt
nord på Eide ville det høva fint, for
plassen låg høgt og fritt med utsyn
mot havet, lite jord og mykje flatt berg.» |
|||||
Medisinplanter |
|
«Bruk
av plantar, plantedelar og uttrekk av plantar for
å lindre og helbrede sjukdom har tradisjonar
langt tilbake i tid hjå dei fleste folkeslag.
Ikkje så rart; naturen var det einaste
apoteket i tusenvis av år før den
farmasøytiske industrien byrja vakse fram,
og då med basis i, ja nettopp, plantar og
plantestoff, m.a.» |
|||||
I framand heim - om unge jenter i huspost |
|
«Ein
vårdag i 1925 kjem rutebåten frå
Øygarden glidande inn vågen i Bergen.
Ei ung jente står på dekk, ho har
på seg ei mørk kåpe og skaut
knytt under haka. Båten legg til kai og ho
tek veska si og går over
landgangen.» |
|||||
På flukt frå Telavåg |
|
«I
denne artikkelen skal me møta Mette
Skår Høyland som bur på
Høyland i Klokkarvik i Sund kommune. Eg
intervjua henne for to år sidan, og historia
hennar er ei ganske anna enn den vanlege historia
om Telavåg, bygda som vart råka av tysk
terror i 1942.» |
|||||
Magnus Oen: Den siste av dei første |
|
«Det
var spørsmålet om kvar kommunesenteret
skulle ligga. Viss desse øyane hadde vore
med ville det ikkje vore tvil om at kommunesenteret
måtte kome i sør, meiner Magnus Oen. I
ettertid vedgår han gjerne at kommunehuset
burde vore lagt til Rong først som
sist.» |
|||||
Severin Svanenhielm, adelsmannen på Harkestad i Øygarden |
|
«I
1789 døydde Severin Svanenhielm på
garden Harkestad i Øygarden. Han
døydde som ein mann som ikkje var overvettes
rik på jordisk gods og gull, men dess rikare
på adelege
aner.» |
|||||
Fem dagar på brød og vatn for rakfunn |
|
«13.desember
1883 kom fem fiskarar frå Nordre Sæle
til Bergen i eit uvanleg ærend. Dagen etter
fekk dei følgje av ein sambygding til, og ut
på nyåret reiste endå to menn
avgarde frå Sæle. Dei skulle alle til
Bergen kretsfengsel.» |
|||||
Lepra -en del av kysthistorien |
|
«Gyldenløwes
skildringer av de spedalske i Norge glir inn i et
større mønster i den internasjonale
lepralitteraturen. Beskrivelsen avspeiler
spedalskheten som en kultursykdom som så
ofte, som her, blir betraktet på avstand av
en grøssende øvrighet.
» |
|||||
Telavåg i tiden |
|
«Krigshendelsene
i Telavåg er i norsk sammenheng et unikt
vitnesbyrd over den tyske okkupasjonsmaktens
overgrep. Til tross for dette har dette
fiskerisamfunnets dramatiske møte med krigen
i liten grad vært gjenstand for historisk
forskning i etterkrigstiden. » |
|||||
© 2002-07 Havstrilen >> Web og bokproduksjon: Dragefjellet >> Kontakt Havstrilen |
|