S t a r t
Årboka 2009
Bestill boka
Medlemslaga
Arkiv
Lenkjer
 





 



Sjå HER for støttespelarar 2002


Torgdagen:
strileidentitet og strilekultur

av Lennart Fjell

«Det har skjedd endringar i Torgdagens innhald, og då og endringar i høve til våre syn på kva vi som strilar er. Strilekulturen er som alle andre kulturar i verda stadig på flyttefot» skriv Lennart Fjell, som sjår nærare på innhaldet i Torgdagen, frå byrjinga i 1977 og fram til i dag. >> Les meir i boka

Brugdefangst
i eldre tid
Av Kjell Terje Dåvøy

«...han kjende til at dei på Møre hadde starta opp med brugdefangst kring 1760. Christi reiste derfor sjølv opp til Smøla og henta med seg ein mann, Erik Jakobsen Metlie, til å læra opp austevollingane til denne fangsten. Dette var starten på ein innbringande fangstmetode som skulle vara i 70-80 år. >> Les meir i boka

Ei byggjesak:
Fjell Kyrkje 1797 - 1875

Av Halvor Skurtveit

Sundag 8. oktober 1797 samla folk seg til gudsteneste i ny kyrkje på Fjell. Stiftsprosten, Johan Nordahl Brun, var komen frå Bergen for å vigsla nybygget, og soknepresten, Hugo Frederik Hiorthøy, kjende seg nok både glad og letta når han ønskte yrkesbroren velkomen i nytt og større gudshus. >> Les meir i boka

Jeg glemmer aldri
fangeleiren på Fjell

Av Anatolij Sadyrev

«Slik kom jeg ut til Fjell straffeleir, og her var arbeidet også umenneskelig hardt. Her ble vi dessuten gitt mat på en stygg måte. Vaktene satte igjen matrester på festningsverkene for at fangene skulle kaste seg over dem. Dette ga fascistene underholdning, de lo og av og til skjøt de en og annen ulykkelig stakkar …» >> Les meir i boka

En underlig reise
Av Trygve Sørvaag

For to generasjoner siden ble Norge rammet av Englandsfeber. Feberen var smittsom og spredte seg som en farsott over landet. Fotojournalist Trygve Sørvaag har møtt og portrettert kystfolk fra begge sider av Nordsjøen nå omlag seksti år etter krigen i boka «Englandsfeber» (Eide 2002). >> Les meir i boka

Nautnes Bedehus 100 år
Av Egil Sæle

Første bedehuset i Sotra/Øygarden-området var «Nain» på Nautnes. 14.09.1902 stod dette bedehuset ferdig, lenge før andre kom til i Øygarden. Bedehusbygginga heldt fram heilt til 1960-talet. Då var det i alt reist 15 bedehus i Øygarden. Det finst knapt ein kommune i landet som har fleire bedehus sett i høve til innbyggjartalet. >> Les meir i boka

Lidice - Tsjekkia
sitt Telavåg
Av Egil Christophersen

Det er laurdag 14. juni. Ein frykteleg varm dag. Sveitten renn. Eg står på den store grassletta der byen Lidice ein gong låg, om lag 20 kilometer nord for den tsjekkiske hovudstaden Praha. Ved sida av meg står Sigrun Sangolt Nataas, varaordføraren i Sund. Vi er inviterte til 60 års markeringa for utslettinga av byen. >> Les meir i boka

Hans Lønøy -
eit liv ved og på havet
Av Gudveig Lillebø i nært samarbeid med Hans Lønøy

Den 28. juni 1923 fekk Nils Alstrup Nordahl Lønøy og kona Johanna frå Dala sitt sjuande barn her ute i det vesle øysamfunnet. Vesleguten vart døypt Hans Bertin. Syttini år seinare er Hans Lønøy eit høgst levande døme på at ein oppvekst i samspel med naturen og utan overflødige ting gir ro i sinnet og rom for eit rikt indre liv . >> Les meir i boka

Gamle Dampen
Av Øyvind Strandheim
Illustrert av Kåre Eikeland

50-åra:
Livet her ute på øyane dreier seg om tre ting:
vermeldingane
flo og fjæra
og rutebåten

>> Les meir i boka

Ågotnes Bedehus 70 år
Bakgrunn for bygging av bedehus på Ågotnes: Vekking i nordre Fjell og skiping av indremisjonsforeining.
Av Arne Lie

På Ågotnes voks og tankane fram om at dei ville ha sitt eige bedehus, slik at dei kunne sleppa å ha møta kring i heimane. Ågotnes bedehusforeining vart skipa omkring 1930. Alle midlane som bedehusforeininga samla inn, gjekk til bygging av bedehuset. >> Les meir i boka

Det gode mennesket
frå Vestnes
Av Olav Kobbeltveit

 

 

 

«Arnljot Gjelstein, lege, Brattholmen, f. Vestnes 22. juli 1906, stud. 1927, cm Oslo I, L 171» Den som går til «Norges leger» for å finna ut korleis lækjarkarrieren til Arnljot Gjelstein arta seg, kan fort bli misleidd til å tru at dette er ein mann som ikkje har sett nemnande spor etter seg. >> Les meir i boka

Havstrilane sin
matkultur på 1800-talet

Av Bjørg Christophersen

I dag er mat forbunde med mykje meir enn berre å eta seg mett. Slik var det ikkje om vi går 150 år attende. Då levde dei fleste nordmenn på landet i sjølvbergingshushald der kosten var basert på det naturen kunne gje. Det galdt også i bygdene rundt Bergen. >> Les meir i boka

Endring i
Sotramålet

Av Irene Revheim

Om nokon hevdar at talemålet på Sotra har endra seg mykje dei siste tiåra, er det nok ikkje mange som vil vera usamde. Dei fleste språkbrukarar på Sotra kan leggja merke til at det er ganske store forskjellar på korleis unge og eldre menneske på Sotra snakkar. >> Les meir i boka

Minne frå jula
då eg var barn
Av Else Syslak

«Dei første juleminne eg har, er frå det store huset til bestefar. I nord var det ei stor stove. Ho var lite i bruk, men i jula fyrde me i den høge, svarte omnen, og stova, som var måla lyseblå og kvit, vart med sine raude plysjmøblar lun og god. Det er hugsar best her frå er det store juletreet. Så lenge bestemor levde feira me julaftan her.» >> Les meir i boka

© 2002-07 Havstrilen >> Web og bokproduksjon: Dragefjellet >> Kontakt Havstrilen