|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||
|
|
|
||||||
Torgdagen: |
|
«Det
har skjedd endringar i Torgdagens innhald, og
då og endringar i høve til våre
syn på kva vi som strilar er. Strilekulturen
er som alle andre kulturar i verda stadig på
flyttefot» skriv Lennart Fjell, som sjår
nærare på innhaldet i Torgdagen,
frå byrjinga i 1977 og fram til i dag.
>>
Les
meir i boka |
|||||
Brugdefangst |
|
«...han
kjende til at dei på Møre hadde starta
opp med brugdefangst kring 1760. Christi reiste
derfor sjølv opp til Smøla og henta
med seg ein mann, Erik Jakobsen Metlie, til å
læra opp austevollingane til denne fangsten.
Dette var starten på ein innbringande
fangstmetode som skulle vara i 70-80 år.
>>
Les
meir i boka |
|||||
Ei byggjesak: |
|
Sundag
8. oktober 1797 samla folk seg til gudsteneste i ny
kyrkje på Fjell. Stiftsprosten, Johan Nordahl
Brun, var komen frå Bergen for å vigsla
nybygget, og soknepresten, Hugo Frederik
Hiorthøy, kjende seg nok både glad og
letta når han ønskte yrkesbroren
velkomen i nytt og større gudshus.
>>
Les
meir i boka |
|||||
Jeg glemmer aldri |
|
«Slik kom jeg ut til Fjell straffeleir, og her var arbeidet også umenneskelig hardt. Her ble vi dessuten gitt mat på en stygg måte. Vaktene satte igjen matrester på festningsverkene for at fangene skulle kaste seg over dem. Dette ga fascistene underholdning, de lo og av og til skjøt de en og annen ulykkelig stakkar » >> Les meir i boka |
|||||
En underlig reise |
|
For
to generasjoner siden ble Norge rammet av
Englandsfeber. Feberen var smittsom og spredte seg
som en farsott over landet. Fotojournalist Trygve
Sørvaag har møtt og portrettert
kystfolk fra begge sider av Nordsjøen
nå omlag seksti år etter krigen i boka
«Englandsfeber» (Eide 2002).
>>
Les
meir i boka |
|||||
Nautnes Bedehus 100 år |
|
Første
bedehuset i Sotra/Øygarden-området var
«Nain» på Nautnes. 14.09.1902 stod
dette bedehuset ferdig, lenge før andre kom
til i Øygarden. Bedehusbygginga heldt fram
heilt til 1960-talet. Då var det i alt reist
15 bedehus i Øygarden. Det finst knapt ein
kommune i landet som har fleire bedehus sett i
høve til innbyggjartalet.
>>
Les
meir i boka |
|||||
Lidice - Tsjekkia |
|
Det
er laurdag 14. juni. Ein frykteleg varm dag.
Sveitten renn. Eg står på den store
grassletta der byen Lidice ein gong låg, om
lag 20 kilometer nord for den tsjekkiske
hovudstaden Praha. Ved sida av meg står
Sigrun Sangolt Nataas, varaordføraren i
Sund. Vi er inviterte til 60 års markeringa
for utslettinga av byen.
>>
Les
meir i boka |
|||||
Hans Lønøy - |
|
Den
28. juni 1923 fekk Nils Alstrup Nordahl
Lønøy og kona Johanna frå Dala
sitt sjuande barn her ute i det vesle
øysamfunnet. Vesleguten vart døypt
Hans Bertin. Syttini år seinare er Hans
Lønøy eit høgst levande
døme på at ein oppvekst i samspel med
naturen og utan overflødige ting gir ro i
sinnet og rom for eit rikt indre liv .
>>
Les
meir i boka |
|||||
Gamle Dampen |
|
50-åra: |
|||||
Ågotnes Bedehus 70 år |
|
På
Ågotnes voks og tankane fram om at dei ville
ha sitt eige bedehus, slik at dei kunne sleppa
å ha møta kring i heimane.
Ågotnes bedehusforeining vart skipa omkring
1930. Alle midlane som bedehusforeininga samla inn,
gjekk til bygging av bedehuset.
>>
Les
meir i boka |
|||||
Det gode mennesket |
|
«Arnljot
Gjelstein, lege, Brattholmen, f. Vestnes 22. juli
1906, stud. 1927, cm Oslo I, L 171» Den som
går til «Norges leger» for å
finna ut korleis lækjarkarrieren til Arnljot
Gjelstein arta seg, kan fort bli misleidd til
å tru at dette er ein mann som ikkje har sett
nemnande spor etter seg.
>>
Les
meir i boka |
|||||
Havstrilane sin |
|
I
dag er mat forbunde med mykje meir enn berre
å eta seg mett. Slik var det ikkje om vi
går 150 år attende. Då levde dei
fleste nordmenn på landet i
sjølvbergingshushald der kosten var basert
på det naturen kunne gje. Det galdt
også i bygdene rundt Bergen.
>>
Les
meir i boka |
|||||
Endring i |
|
Om
nokon hevdar at talemålet på Sotra har
endra seg mykje dei siste tiåra, er det nok
ikkje mange som vil vera usamde. Dei fleste
språkbrukarar på Sotra kan leggja merke
til at det er ganske store forskjellar på
korleis unge og eldre menneske på Sotra
snakkar. >>
Les
meir i boka |
|||||
Minne frå jula |
|
«Dei
første juleminne eg har, er frå det
store huset til bestefar. I nord var det ei stor
stove. Ho var lite i bruk, men i jula fyrde me i
den høge, svarte omnen, og stova, som var
måla lyseblå og kvit, vart med sine
raude plysjmøblar lun og god. Det er hugsar
best her frå er det store juletreet. Så
lenge bestemor levde feira me julaftan her.»
>>
Les
meir i boka |
|||||
© 2002-07 Havstrilen >> Web og bokproduksjon: Dragefjellet >> Kontakt Havstrilen |
|